Lyssetjing

Her finn du ulike oppsett som vi vil trene på og lære oss å beherske i fotostudio på skulen.

Vi arbeider hovudsakleg med seks ulike lyssetjingar:

  • 3-punkts lyssetjing
  • High key
  • Low key
  • Rembrandt lys
  • Butterfly lyssetjing
  • Split-lyssetjing.
Studioet er fotografens verksted. Her inne har du full kontroll på arbeidsomgivelsene,
og du kan styre nesten alle faktorer som påvirker et bilde. I et studio er du ikke
avhengig av været. Du kan selv lage det lyset du ønsker – varmt eller kaldt,
bløtt eller hardt –, helt uavhengig av hva slags vær det er ute.

Mange rom kan fungere som studio. Har du ikke tilgang til et studio, kan du bruke soverommet, loftet, kjelleren eller garasjen. Bruk fantasien når du skal finne en passende bakgrunn. Her er mange muligheter: veggen som allerede er der, papirbakgrunner, laken av forskjellig kvalitet og farge, eller du kan bruke malingseffekter som kan føres rett på veggen.

Lyskilder

Til lyssetting kan du bruke kamerablitser og studiolamper, eller du kan utnytte naturlig lys. Ulempen med både naturlig lys og kamerablitser er at det er vanskelig å se hvordan resultatet blir. Her kommer studiolampene til sin fulle rett.

Studioblitser er det profesjonelle arbeidsverktøyet i et studio. Synes du dette er interessant å holde på med, er det vel verdt å investere i et sett.


Over ser du typiske studioblitser på et stativ og med enten softbox eller paraply for å gjøre lyset mykere/mer spredt. Blitsen vil vise omtrent hvor sterkt lys den er stilt inn på, men for å være sikker må du løse den ut og måle lyset foran modellen din med en lysmåler.

Bildet er lånt fra: http://www.digiklix.de/wp-content/uploads/2007/07/kofferset-chamaleon-d-300.jpg

Over ser du typiske studiolamper på stativ. Disse gir et mye «gulere lys» (tungsten lys), og de løser ikke ut en blits. What you see is what you get 🙂
Disse lysene er egentlig beregnet på film, men en del fotografer liker å jobbe med disse i stedet for blitser. En del av dem kan regulere lyset trinnvis slik at du kan «tegne med lys» ganske kontrollert .

Ekstra lesing:
Kamerablitser

Å fotografere med blits, gir ikke alltid det resultatet vi ønsker eller forventer. Og i de aller fleste tilfeller skyldes dette at vi har brukt blitsen feil eller at vi mangler kunnskap om hvordan den virker. Vi skal derfor prøve å forklare litt av blitsens egenskaper, hvordan den virker, og hvordan den fungerer sammen med kamera.

Blitsens lysstyrke

Blitsens lysstyrke angis med noe som kalles ledetall. Jo høyere ledetallet er – jo kraftigere er blitsen. Innebygde blitser på kameraet har som regel et ledetall mellom 10 og 16, mens ledetallet for eksterne blitser ofte ligger mellom 30 og 58.

Hva sier ledetallet

Ut fra ledetallet kan vi beregne hvor langt blitsen rekker. Ledetallet / blenderåpning = maksimum avstand til motivet for den aktuelle blenderåpningen. Den maksimale avstanden vi kan få er altså når vi bruker den største blenderåpningen på objektivet. Blitsen i mindre kameraer har gjerne en rekkevidde på 3 – 5 meter, mens eksterne blitser kan rekke 10-15 meter.

Lysstyrken avtar

Etterhvert som avstanden fra blitsen øker, reduseres lysstyrken fra blitsen. Reduksjonen i lysstyrken er proporsjonal med kvadratet til avstanden. Med andre ord – dobler vi avstanden, blir lysstyrken 1/4. Tredobler vi avstanden, blir lysstyrken 1/9 osv.

Blitsens sync speed

Blitsen opererer med noe som kalles sync speed, og det kan være viktig å vite hva dette er om bildene skal bli riktig belyst. For å si litt om dette, må vi si litt om en av delene i kamera som blitsen er avhengig av – nemlig lukkeren.

Lukkeren i kamera består i prinsippet av to gardiner, hvor den ene åpner opp og den andre lukker igjen lysåpningen. Når vi bruker blits, må hele lukkeråpningen være åpen idet blitsen blinker. For å få dette til – må blitsen synkroniseres med lukkeren slik at den blinker like etter at den fremre gardinen har åpnet seg eller like før den bakre gardinen lukker seg (les mer i avsnittet Synkronisering på fremre og bakre gardin). I dette lille tidsrommet er nemlig lukkeren helt åpen mens blitsen blinker.

Selv om blinket til blitsen kan være svært kort, har alle blitser en høyeste lukkertid som de kan synkronisere med kamera på. Dette kalles blitsens sync speed og kan variere litt for de ulike blitsmodeller. Men normalt ligger den rundt 1/250 sek eller 1/125 sek. Dette betyr at vi må bruke en lukkertid som er lik eller lavere enn blitsens sync speed for at hele bildet skal bli belyst.

Bruker vi en raskere lukkertid, vil vi få et bilde som er delvis belyst fordi en av lukkergardinene skygger for åpningen idet blitsen går av – slik vi ser på bildet under til venstre. Med en lukkertid som passer med blitsens sync speed – vil vi få et riktig belyst bilde som vi ser til høyre.

        

Lukkertiden er raskere enn blitsens sync speed.

Lukkertiden samsvarer med blitsens sync speed.

Synkronisering på fremre og bakre gardin

Som vi nevnte tidligere synkroniserer blitsen med fremre eller bakre lukkergardin. Som standard er den normalt satt til å synronisere med fremre gardin og dette fungerer helt greit. Men når vi bruker en lukkertid som er mye lengre enn blitsens blinktid, kan det ha betydning hvilken gardin vi synkroniserer på.

La oss si at vi skal fotografere en danser i bevegelse og ønsker en sløret effekt av bevegelsene samtidig som vi får et skarpt bilde av danseren. Vi bruker da f. eks. en lukkertid på 1/10 sek. for å få en fin sløret effekt.

Synkronisering på fremre gardin

Blitsen vil blinke idet lukkeren åpner seg og vi får et skarpt bilde av motivet i denne posisjonen, mens bevegelsen som skjer etterpå inntil lukkeren stenger, vil bli sløret. Resultatet vil da slik vi ser på bildet under – noe som slett ikke virker naturlig. Vi fikk den effekten vi ønsket, men det ser kanskje litt rart ut at den slørete effekten kommer i etterkant og ikke i forkant – som vi normalt ønsker.

Synkronisering på bakre gardin

Det vi egentlig ønsker skal skje, er at kamera først fanger bevegelsen som blir sløret og deretter fyrer av blitsen like før den bakre gardinen lukkes. For å få dette til, må vi altså sette blitsen til å synkronisere på bakre lukkergardin. Vi får nå en fin sløret effekt av danserens bevegelse bak det skarpe bildet, noe som fremhever bevegelsen.

Hurtig synkronisering

Flere og flere blitser har nå fått høyhastighetssynkronisering som gjør det mulig å bruke blits på svært raske lukkertider – som f. eks. 1/4000 sek. Dette gjør at man kan bruke blits med stor blenderåpning som gir liten dybdeskarphet – noe vi ofte ønsker når vi tar portretter utendørs. Blitsen løser dette ved å fyre av mange korte blink mens lukkergardinene beveger seg.

TTL-styring

De fleste av dagens blitser er av typen TTL – (Through The Lens). Dette betyr at kamera måler hvor mye lys som trengs og deretter beregner hvor sterkt blitslyset må være for å få riktig eksponering basert på følgende: blenderåpning, lukkertid, fokusert avstand, og målt lysmendge.

Man skulle derfor tro at man fikk perfekt eksponert bilde hver gang. Men så enkelt er det likevel ikke. Som vi nevner på siden Basic om eksponering – blir lysmåleren ofte lurt slik at bildet blir mørkere eller lysere enn det vi ønsker. På samme måten kan TTL-systemet bli lurt. Har en person mørke klær på seg, tror TTL-systemet at vi trenger mye lys og øker styrken på blitslyset. Dette resulterer i at ansiktet og andre lyse områder bli helt utvasket.

Siden TTL-systemet tar hensyn til både blenderåpning og avstand, hjelper det ikke å justere noen av disse – da det vil føre til at TTL-systemet vil kompensere for disse justeringene. Skal man ha kontroll på slike situasjoner, må man forstå hvordan lysmåleren og TTL-systemet fungerer, og hva som skal til for å korrigere eventuell feil.