Sverre sitt fotoprosjekt

Hjernestorm:

Slik kunne ein tenkje seg ein reklame for sko. Avsendar: Jimmy Choo. Her spelar me på litt humor (patos). Etos frå merkevaren Jimmy Choo. Støy: Mykje rom for støy her. Reklamen bryt fullstendig med andre ting frå JC. Så dette er truleg ikkje nokon spesielt god idè…

Eg vil ta bilete av:
– nokre folk, men på ein kul location med slikt eitt studiolys. Fashion fotoshoot med Finn Morten?
– Eg vil eksperimentere i fotostudio. Syne dei som skal setje karakter på prosjektet at eg har kontroll på lyssetjingar, lysmålar og slikt.
– Eg likar å ta bilete av folk i byen. Litt slikt dokumentaraktig.
– Eg vil sjå om eg kan få tatt med meg fotoblitsane ut på location. I skogen eller liknande…?

Kommunikasjon:

Norah kan kanskje overtalast til å leika modell

Det enklaste er å laga reklame for noko. Då kan eg ta bilete av nær sagt kva som helst, hiva på ein logo, litt fancy tekst og evt. eit produktbilete. Så er det berre å gå gjennom alt det tekniske og kommunikasjonsteorien. Lett som ein plett! Til no har eg berre fått bilete inne i studio grunna ein øydelagt rygg. Men etter planen skal eg freiste å koma meg ut i skogen el.l. og ta studiobiletepå location. Det trur eg må vera hovedprosjektet mitt. Skikkeleg lyssetting på location!

Slike bilete hadde vært stas. Men det krev litt tid, …og ein fjellrev. (Foto: Scanpix)
Pixie på fjelltur. Eg må jobba med lyssetjinga!

Fotoshoot Nr.1

Ikkje heilt sikker på om dette er reklame for høyretelefonar eller regnjakker. Men det blei fine fargar og eit bra uttrykk i anletet.

Eg, Norah og Pixie drog inn til skulen på laurdag og tok nokre bilete. Ikkje lett med dårleg rygg, men me må ofra oss for kunsten. Eigentleg hadde me ein heil haug med kostymer og revisittar med oss, men me måtte gje oss etter berre eit par timar. Det vart 115 bilete fordelt på omlag 5 tema. Fyrst ville eg ha bilete av Norah og hunden. Så berre hunden (…snakkar me ein reklame for hundemat her?). Deretter hadde me eit par rundar med hår i vindmaskin. Men me skulle ha laga fleire bittesmå fletter i nyvaska hår på fredagen om me skulle fått full uttelling for krøllene til Norah. No vart da litt flatt :-/ Og til slutt endte me med desse regnjakke møter høyretelefonar-bileta.

Screenshot frå Lightroom. Her blar eg fort gjennom bileta og gir stjerner til dei eg har mest tru på. Ogte kan det lønne seg å gå gjennom bileta fleire gonger, gjere nokre kjappe justeringar på nokre bilete, og så fjerne alle dei megabita av bilete som berre vart noko rot. Alle bileta er tekne i RAW-format for å få mest mogleg rom for justeringar i etterkant.

Eit lite galleri med bileta frå den fyrste fotoshooten:

Skisser og inspirasjon/research

Det er flere ideer på gang her.
– Reklame med hund.
– Reklame med «gi faen»-bilde
– Hår?
– Derrick-inspirert merkelig foto.

Idéskisser til hundebilde

VIP

Veiledning og Informasjon om Psykisk helse i skolen

Her er et utkast til en plakat der bildet blir brukt.

Skoleprogrammet VIP

Veiledning og Informasjon om Psykisk helse i skolen er et offentlig program som blir gjennomført i grunnskolen og i videregående skole.

Målgruppen er ungdom fra tidlig pubertet til unge voksne. Her er faktisk målgruppen veldig stor, i og med at alle elever blir ført gjennom programmet. Men budskapet (-ene) er også veldig mange. For eksempel:

  • At alle vil oppleve noen tunge perioder gjennom livet. At det er normalt.
  • At en ikke trenger å være perfekt, lykkes på alle områder for å ha et godt liv.
  • At en må ta vare på familie og venner og gi beskjedom en ser tegn på at noen sliter.
  • At det finnes hjelp hos SOS-rådgiver, helsesøster, helsestasjon for unge etc.

Hvor kan dette bli brukt?

For eksempel utenfor rådgivers kontor, i reklamen på kinoen, på bussen, på sosiale medier etc.

Eksempel på bruk. Skolens Facebookside.

Støy?

Denne plakaten kan fort bli misforstått. Hvem er denne jenta? Hva handler det om? Dette er kanskje ikke tydelig nok. Det som er positivt er at bildet vil ha en stoppeffekt. Folk vil se den og stoppe opp, og da er det en viss sjanse for at de får med seg budskapet. Men om de sykler forbi plakaten nede i byen vil de bare se en jente i gul regnjakke som gir dem fingen, og sier «Gi mer faen!», og da tror de kanskje det er en film eller noe. Så her ville jeg blitt slaktet av min gamle plakatdesignprofessor…

Idéskisser til Gi faen-bilde.

Ekte fotooppdrag: Forfatterportrett

Forlaget «Samlaget» trente nye forfatterportrett av Gaute Sortland i forbindelse med lansering av ny bok.

Her er bildet tatt med F 11 for å få en god del dybdeskarphet. I tillegg gir det meg muligheten for å sette studiolys utendørs og dermed få bakgrunnen mørk. Gaute står i skygen av et hus, og jeg har flyttet på meg slik at hodet hans dekker noen naust på andre siden av fjorden.
Kjapp skisse av lyssetting utenfor hytten til Gaute ved sjøen. Ved å flytte modellen inn i skyggen slapp han å stå å myse mot solen.
Her testet vi et bilde ute på kaien. Kun solen og en svak reflektor som lys. Men som vi ser må han myse mye fordi sollyset blir for sterkt.

Disse bildene vil bli brukt på nettsider, på omslag og i design av bøker, plakater, som pressebilder, i forbindelse med foredrag etc.

Korleis lage ei nettside på wordpress.com?

Det finnes to ulike typar WordPress.

WordPress.org er den avanserte versjonen. Det er den dei nyttar på til dømes CNN, New York Times etc.

Vi skal nytte http://www.wordpress.com som er den nettbaserte versjonen av WordPress. Dette er i utgangspunktet gratis, men om ein vil kan dette og verta ganske fancy.

 

Nokre krav til vår site:

  • Du skal primært lage ei SITE – ikkje ein blog.
    • Men du kan ha ein blog på din site…
  • Du skal velge et sitenavn som gir mening. 
  • Du skal gjere meg og Erling til Admin på din site i tillegg til deg sjølv.
  • Del siten med sverre.skjold@gmail.com og erling.opedal@gmail.com
    • Då kan me hjelpe deg om det er noko du ikkje får til, og vi kan kommentere arbeidsprosessen undervegs.
  • Du velger sjølv om du vil at sida skal væra synleg for andre, men vi anbefaler eigentleg at du ikkje gjer ho synleg for kven som helst.

“Your first 10,000 photographs are your worst.”

– skal den kjende fotografen Henri Cartier-Bresson ha sagt.

Med det må han ha meint at for å verta ein god fotograf må du øva. Du må øva, øva og øva…

This slideshow requires JavaScript.

Innan løping talar ein ofte om kvantitetstrening og kvalitetstrening. Kvantitetstrening er når du berre spring roleg avgarde og får «nok mil i beina». Men for å kunne springe fortare og meir effektift må du også ha nokre «kvalitetstreningar». Det vil seie treningar der du fokuserer på teknikk, fart, og alle dei andre grunnleggande teknikkane som vil gje deg betre tid på ditt neste løp.

Når me har fotoprosjekt på skulen vil me ha mest fokus på kvalitetstreningane. Sagt annsleis vil me kanskje at De skal forbetre dere frå hobbyjoggerar til løperar. Fra hobbyfotografar til halvprofesjonelle. Og då må me fokusere på dei grunnleggande øvelsane. Stille inn og velge den blendaren som gjer rett dybdeskarpnad i biletet. Sørge for at kvitbalansen er rett. Bruke ein lysmålar og «SJÅ» at lyset vert slik me vil for å få den rette effekten.

Men så må De nesten sjølve sørge for å få «nok mil i beina». Nok eksponeringar med kamera. Skal du verta ein dyktig fotograf må du kanskje alltid ha med deg kamera ein periode? Korleis skal du fange morgontåka over vatnet medan du venter på bussen? Korleis kan du forevvige kjøttmeisen som flytter inn i fuglekassen attmed kjøkenvindauga ditt? Skal du freiste å få litt meir spanande fotografier frå julefeiringa denne gongen?

Howard Hughes – The Aviator

Howard Hughes

Her er Howard Hughes i cockpiten på det mest kjente flyet sitt: Hughes H-4 Hercules. Verdas største fly!

Howard Hughes var ein av verdas rikaste meneskje. Han må ha vore litt av ein mann! Ikkje berre tjente ham seg søkkrik, han laga verdas dyraste filmar, sette fleire fartsrekordar i fly, rekord i å fly fort rundt jorda, han dingla rundt med fleire av dei mest kjende skodespelerindene i Hollywood, og han designa fly som var heilt banebrytande for lyftfartshistoria.

Filmplakaten til filmen The Aviator av Martin Scorsese

Filmplakaten til filmen The Aviator av Martin Scorsese

For oss er Hughes aktuell fordi filmen «The Aviator» vann fem oscar. Blant anna for beste Art Direction og kostymedesign. I filmen ser me korleis Art Deco-stilen pregar både mote, produktdesign og korleis Hughes sjølv gav form til sine fly.

I filmen «The Aviator» av Martin Scorsese (2004) spelar Leonardo de Caprio den kjende forretningsmannen og flygaren. Me får sjå eit geni, men óg ein mann som slit med tvangstankar og nokså alvorlege psykiske liingar.

«I’m not a paranoid deranged millionaire. Goddamit, I’m a billionaire.»

Howard Robard Hughes jr. (fødd 24. desember 1905 i Humble i Texas i USA, død 5. april 1976 i Houston i Texas) var ein pilot, ingeniør, industrimann, filmprodusent og filmregissør, ein playboy og eksentrikar, og ein av dei rikaste i verda. Han er berømt for å ha satt mangfoldige fartsrekordar i lufta, for å ha bygga Hughes H-1 Racer og Hughes H-4 Hercules-flya, korav sistnemnde vart bygga for å frakte amerikanske stridsvogner over Atlanteren, for å ha produsert filmene Luftens dæmoner, Den fredløse og Scarface, som er basert på gangsteren Al Capone, for å ha kjøpt opp og utvida flyselskapet TWA og mangedobla verdien til selsskapet, for sitt enorme intellekt, og for sin eksentriske oppførsel seinare i livet.

I 1938 gjennomførte han ei jorda rundt-flyging med ein Lockheed Super Electra og sette ny rekord på 3 dagar, 19 timar og 17 minutt.

Kjelde: https://no.wikipedia.org/wiki/Howard_Hughes

 

Raymond Loewy – industridesignets far

Raymond Loewy

Raymond Loewy

Raymond Loewy

(uttalast /ˈl/ LOH-ee, fødd 5. november 1893 – død 14. juli 1986)

Raymond Loewy er rekna som ein av dei viktigaste designerane, og ikkje minst produktdesignerane, i moderne tid. Mykje av arbeidet hans passer inn i stilen Art Deco, men han har og mykje som høyrer til stilen «American Streamline», eller berre «Streamline».

Det skal godt gjerast å ikkje ha sett noko av det Loewy har gitt form til. Du kan berre tenke deg logoane til Spar, BT (British Petroleum), Lucky Strike og Shell. Eller den legendariske formen på flaskene til Coca Cola. Cola flasker og cola-automat designa av Loewy

Han designa berre brusmaskinen og  flaska med kvit logo, ikkje sjølve logoen.

Kjelde: http://www.yunllii.com/wp-content/uploads/2015/10/coca-cola-evolution.jpg

Her er ei oversikt over korleis logoen til Coca Cola har utvikla seg.

Mange trur at Loewy har designa logoen til Coca Cola og, men det er ikkje riktig. Denne har utvikla seg over fleire steg, og det er ikkje ein designer som automatisk vert knytta til han.


 

 

Logoar

Raymond Loewy er faktisk ikkje mest kjent for sine logodesign. Størsteparten av karriera var han oppteken med å gje form til bilar, fly, tog, bussar og ei rekkje produkt som vart nytta i heimen. Men me kan ikkje legge skjul på at han har ei imponerande rekkje med kjente logoar på samvetet og.

«The man who designed everything»

Her er ei rekkje andre design av Loewy:


Her er ein kort oppsummering frå Store Norske Leksikon:

Kjelde: https://snl.no/Raymond_Loewy

Raymond Loewy, født i Paris, amerikansk designer, en av skaperne av begrepet industridesign. Reiste til USA 1919 og arbeidet bl.a. som motetegner for Vogue. I 1929 startet han sitt eget designfirma i New York. Hans første suksess var kjøleskapet for Sears, Roebuck & Co. (1. premie på Verdensutstillingen i Paris 1937). Han skapte en lang rekke velkjente produkter basert på sine idealer – det vakre er å kutte vekk alt det overflødige. Hans mest kjente oppdrag er formgivningen av Studebaker-bilen, lokomotivene og vognene for Pennsylvania Railroads, Greyhound-bussene og ny sigarettpakke for Lucky Strike. Han tegnet også barbermaskiner, radioer osv. I 1960- og 1970-årene tegnet han bl.a. Air Force One for president Kennedy og Apollo og Skylab for den amerikanske romfartsadministrasjonen.

Lover og regler i samband med foto

Når ein arbeider med foto må ein ha nokre lover og reglar i bakhovudet. Enten det er sine eigne foto ein arbeider med eller andre sine.

Åndsverkloven kjem me ikkje unna.

  • Fotografen eig retten til bilete.
  • Den som vert avbilda må gje sitt samtykkje til publisering

 

Kva tenkjer me om bilete av elevar som har blitt tatt i skuleprosjekt? Kan dei brukast i undervisning eller i presentasjonar for skulen? Dette er eit tema som har kome opp i 2MK no, og det er ei oppvekking for oss som arbeider på linja.

Foto: Henriette Bårdsen

Foto: Henriette Bårdsen

Er det greit at ein lerar viser prosjektet til «Ola» i 3. klasse til dei som går i 1. klasse utan lov?

– Eg tenker at dette er fint og at det er svært nyttig for elevane i 1. klasse å få sjå kva som skal til for å få ein god karakter i eit slikt prosjekt. I eit slikt høve er det jo svært positivt meint, og eg personleg vil alltid prøve å hente fram dei gode døma.


– Denne var eg heldig med gitt! Foto: Line Langhelle

– Denne var eg heldig med gitt! Foto: Line Langhelle

Er det greit å lære elevane photoshop med å fjerne kviser på nasen til ein elev på storskjerm?

– Her vil eg vel seie nei. Dette er et brot på tilliten mellom elev og lerar, og då vil ikkje elevane vera med på ting seinare. Då er det vel kjekkare om leraren kan finne eit stygt bilete av seg sjølv og reinske opp på det 🙂


 

Her er nokre situasjonar som ein bør vera klar over:

Store folkemengder.Ein treng ikkje spørja kvar enkelt tilskodar på ein konsert eller fotballkamp om løyve om ein vil fotografera og publisera bilete av publikumsmassa.

Linselusa.

Om nokon stikk hovudet sitt frem bak ein kjendis som vert teken  bilete av, har han eller ho ingen rett til å klage i etterkant.

Viktige nyheter med allmenn interesse.

Når det skjer viktige begivenheter kan en fotograf fritt publisere bildet uten å be om tillatelse fra dem som er med. Her må man likevel bruke skjønn i forhold til om man krenker noen personlig. Hvis det er sårbare begivenheter eller det dreier seg om barn bør man vise en viss aktsomhet.

Fra rettssaler uten at tiltalte har gitt sitt samtykke.

Hvis man er tiltalt i en rettssak betyr det at man er uskyldig inntil dommen er falt. Dermed skal man heller ikke publisere bilde av den som er tiltalt før man med sikkerhet vet om han eller hun er den skyldige.

Militære områder.

Bilete av militære områder skal ikkje publiseras av omsyn til rikets sikkerhet.

Oljeraffinerier.

Ein må ha spesielt løyve for å filme på Kårstø. For nokre år sidan opplevde elevar på media og kommunikasjon ved Vardafjell at dei ikkje fekk kome inn på Kårstø for å gjere eit intervju i samband med ei sak om miljøutslepp.

Saka fekk stor merksemd i Haugesund Avis og sjefane på Kårstø likte dette dårlig. Til alt hell fekk skulen skværa opp med dei i etterkant.

Filmlys i fotostudio

Nokre gonger ynskjer me å setje lys på ein annan måte en med blits. Då kan Filmlys vera spanande. Dette har fleire fordeler:
  • Me kan sjå resultatet meir direkte. «What you see is what you get»
  • Me kan ha lange lukkartider
  • Me kan bruke fleire filter og vera meir kreative.
Men det er nokre ulemper:
  • Lysa vert svært varme og det kan oppstå brann.
  • Me må forholde oss til ALT lys i rommet. Lys fra andre lyskjelder kan blande seg inn og gjere at du mister kontroll over kvitbalansen. DU kan få det med kaller «Blandingslys, og det treng ikkje verta fint….

hannah_live-maria

pernille_sverre_filmlys

 

Ein lerar

Kva skal til for å verta ein god fotograf?

For å verta god i noko reknar ein som oftast med at ein treng to ting:

  • Det eine er TALENT.
  • Det andre er å bruke 10.000 timar med fokusert trening, øving og luka bort sine svakaste sider, utvikla sine styrker, lera faget, få det inn i fingrane, eiga kunnskapen og vera nysgjerring på utviklingar i faget paralellt med sin eigen framgang.

– 10.000 timar? Er du spik hakkande pling-plong i skallen Sverre?

– Jau, eg er nok det. Me har berre tre små veker på oss, så me vil ikkje koma i nærleiken av noko slik på desse få timane. Men me kan få ein flott start. Me kan laga eit grunnlag som De sjølve kan byggje vidare på, og kanskje kan me få nokre av dykk så interesserte i fotofaget at de seinare studerer det vidare og vert ordentlege ekspertar. Då må me seie oss nøgde!